En samtidig av høvdingen på Lista var goterkongen Athanarik, som døde i 381. Athanarik, en svoren fiende av romerne, kom mot slutten av sitt liv til Konstantinopel. Han ble målløs ved synet av den travle byen. “Se,” mumlet han, “nå ser jeg endelig det jeg ofte har hørt om, men ikke ville tro på”. Han lot blikket hvile på de monumentale bygningene, på det yrende livet i havna, på de høye bymurene, på de stramme soldatene som paraderte i gatene. Til slutt ropte han ut: “Det er sant at keiseren er en gud på jord, og at enhver som løfter en hånd mot ham begår det rene selvmord!”Gullmedaljongen fra Vestre Hauge rommer mye av folkevandringstidens vesen. Den forteller om forbindelsene mellom stormenn langt nord i Europa og det mektige Romerriket. Den forteller om fiender og forbundsfeller, om folkevandringer, om begynnende statsdannelser blant folkegrupper utenfor rikets grenser og om den uimotståelige tiltrekningskraft som den “guddommelige” keiseren og den romerske sivilisasjonen øvet på det romerne selv kalte” barbarene i nord” – også på egdene.
Medaljonger som denne var en eksklusiv form for mynter, og de var forbeholdt en snever krets av keiserens venner og allierte. Fra Romerriket har medaljongené kommet til goterne i det sørøstlige Europa, og siden er de blitt videreformidlet gjennom politiske alliansenettverk til høvdinger og stormenn andre steder i Barbaricum. På Valentinianus’ tid var det gotiske riket en viktig alliert for romerne. Og en annen av goternes gode venner satt altså på Lista.
Selv egdske høvdinger kunne få sin karisma gjennom å bli assossiert med den mektigste av alle fremmede herrer, den gudelike romerske keiseren.
Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
(Jeg har plassert min blogg i Kristiansand på norske bloggkart.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar