Abraham Berges
Lista er et fascinerende verk. Som bygdehistorie er den grundig og utstudert, men aldri kjedelig. Det er neppe bare mitt eksemplar av boken som på det nærmeste er istykkerlest! Boken følger en mal som på Østlandet forbindes med navnet Lorens Berg, og vestfoldingen Berg spilte da også en rolle i arbeidet med boken. Abraham Berge selv hadde jo vært bosatt i Tønsberg i en årrekke da boken utkom i 1926, og intet var vel mer naturlig at han benyttet pioneren Lorens Bergs tjenester. Berg hadde alt skrevet en rekke bygdehistorier fra sitt hjemfylke da han ble engasjert til å drive kildestudier for Abraham Berge i 1919. Det foreligger diverse regnskaper som viser at Lorens Berg har fått transkribert originalkilder på Abraham Berges vegne. Innflytelsen fra førstnevntes arbeider er så tydelig i
Lista at det er rimelig å regne den til samme skole som disse.
Abraham Berge var en gammel mann når han begynte arbeidet med boken, i 1919. Berge var født i Lyngdal i 1851, og kom til Vanse som skolelærer 16 år gammel. I 1919 hadde han en lang politisk karriere bak seg, først som Venstre-politiker, og senere som en av de mest kjente representantene for partiet Frisinnede Venstre, som – når sant skal sies – verken var utpreget frisinnet eller venstreorientert i noen meningsfylt betydning av ordet. I 1919 hadde Berge imidlertid trukket seg tilbake fra rikspolitikken. Men som fylkesmann i Jarlsberg (Vestfold), ble han kalt til tjeneste på ny som finansminister og snart statminister i 1923 – i en alder av 72 år. Abraham Berge hadde spilt en sentral rolle i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, og det gav ham noe av en høvdingstatus blant politisk konservative i mellomkrigsårene. Han ble gjerne nevnt i samme åndedrag som Fridtjof Nansen og Christian Michelsen. Den kortvarige regjeringen Berge huskes først og fremst for sin hemmelige støtte til den kriserammede Handelsbanken, en støtte som førte til riksrettssak mot Berge og seks andre ministre i 1926-1927. Samtlige ble for øvrig frikjent.
Midt oppe i denne politiske heksegryten var det at Abraham Berge fullførte Lista! Trykkingen av Lista foregikk i september 1926. Riksretten hadde to korte innledende møter 3. og 4. september, og startet for alvor 4. oktober 1926. Berge fant styrke i arbeidet med lokalhistorien, og skriver i et brev til O. Selvåg i januar 1927 at ”det har været en ublandet glæde å sysle med det og der har været stemning over den ting å beskjeftige sig med Listerlendingen i de forløpne 3–400 aar”. Men han var ikke uberørt av sykdom og politisk kritikk. I et annet brev til vennen Selvåg spøker han med sin egen situasjon, dette er rett før han skal gjennomgå en operasjon for grå stær:
Nu har jeg i de 2 siste aar været velsignet med influenca gjentagne gange, beinverk, sukkersyke, blærekatar, og nu stær. Det er som med Kristen Skeibrok ”Her æ kje ein mann i stifte som he hat saa tong ei sjevna som æg.”
Det meste av Lista er ført i pennen av Berge selv. Således hele gårdshistorien, og det meste av det kulturhistoriske stoffet. Men fra blant annet Lorens Bergs bøker har han hentet mønsteret med spesialartikler skrevet av fagfolk. Én av disse artiklene er skrevet av arkeologen Jan Petersen, som fikk ansvaret for å behandle de forhistoriske periodene på Lista.
Det var Helge Gjessing (1886-1924, bildet) som var utsett til å skrive kapitlet om forhistorien i Lista. Såpass visste vi. Men at Gjessing hadde et manus så å si klart, det har vel ingen visst. Det synes likevel å fremgå av de regnskapene Sissel Klokkhammer har gått gjennom. Så sent som 6. desember 1923 fikk Gjessing utbetalt 100 kroner for å dekke utgifter til avskrift av kilder. I et notat skriver Abraham Berge om dette:
”I Decbr. 1923 modtog jeg Brev fra Helge Gjessing om at faa udbetalt Kr. 100.oo til Hjælp til Afskrivning, idet han straks, som han skrev, hadde Arbeidet om Oldsagerne paa Lista færdig. Jeg hadde ventet i flere Aar paa hans Bidrag og sendte Beløbet den 6 Decbr, hvilken Dato stæmmer baade med mine egne Bogførsler og med Kontrabogen i Sem Sparebank. Jeg fik ingen Kvittering fra ham, da han kort efter døde. Og blandt hans efterladte Papirer som jeg fik Professor Brøgger til at undersøge, fandtes intet Bidrag til Listebogen.”
Så måtte Berge i stedet engasjere Jan Greve Thaulow Petersen (1887-1967) til oppdraget. Hvorfor det ble akkurat ham, er ikke helt godt å si. Det er vel grunn til å tro at det er Brøgger som har anbefalt ham – de hadde arbeidet sammen ved Oldsaksamlingen i Kristiania fra 1915 – Brøgger som professor og bestyrer, Petersen som konservator. Faglig kvalifisert var han iallfall så det holdt, og han hadde alt på det tidspunktet, i 1924, opparbeidet seg et rykte som en produktiv forfatter. Da han tok fatt på oppgaven med å skrive om Listas forhistorie, hadde han flere viktige arbeider bak seg – så som De norske vikingesverd (1919) og Gravplassen på Store-Dal (1916). I 1923 var han blitt ansatt som direktør ved Stavanger museum. Men på Lista er det ingenting som tyder på at han hadde vært før han ble engasjert for å skrive om områdets forhistorie.
Lista i forhistorisk tid skulle selvsagt ha vært Gjessings. Han hadde vært her og bedrevet utgravninger hver eneste sommer fra 1917, det året han ble ansatt som underbestyrer ved Universitetets Oldsaksamling, til 1921. Så mange fornminner gravde han ut, at den historisk interesserte Anders Grostøl på Stokke, som i første omgang hadde bedt om å få tilsendt Gjessings rapporter etter hvert som de ble ferdig, etter en stund så seg nødt til å skrive et høflig brev til Oldsaksamlingen der han forklarte at han dessverre ikke hadde plass til flere rapporter på sitt skrivebord!
Noe av det mangslungne kildematerialet Gjessing fremskaffet, fikk han publisert. Listaundersøkelsene ligger således i bunnen for hans viktige arbeid om Vest-Agder i forhistorisk tid, utgitt posthumt i 1925. Da Gjessing doktorerte i 1920 var det riktignok på en avhandling om Rogalands steinalder (han hadde vært direktør ved Stavanger museum i perioden 1913-1917), men prøveforelesningen hans handlet om hustuftundersøkelsene på Lista. En kortere artikkel om En stenaldersgrav på gården Vestre Hauge fikk han også publisert (i tidsskriftet Oldtiden i 1922).
Men Gjessings altfor tidlige død betydde at han etterlot seg et stort materiale. Petersen har hatt tilgang til dette materialet, og han bruker det i sin fremstilling. Men det var først da Sigurd Grieg i 1934 gav ut Jernaldershus på Lista, som først og fremst er en publisering av Gjessings hustuftgravninger, at dette materialet ble tilgjengelig for alvor. På det tidspunktet hadde Jan Petersen alt gitt ut første bind av sin Gamle gårdsanlegg i Rogaland – et tema han vel ble opptatt av etter å ha arbeidet med Listamaterialet.
I februar 1925 forstår vi at Petersen må ha vært i gang med sitt arbeid. Da får han nemlig refundert fra Berge utgifter han har hatt i forbindelse med reiser til Bergen og Oslo for å studere oldsaker fra Lista i de respektive arkeologiske museene. Han har oppholdt seg ved samlingene i til sammen 17 dager, og det er ingenting som tyder på at han har vært tilbake der senere. Reisene må ha vært utført på nyåret 1925, helst i månedsskiftet januar-februar, og det er grunn til å tro at dette markerer starten på Petersens arbeid med Listamanuskriptet. Noen stor litteratur om Listas arkeologi fantes det ikke å sette seg inn i. Det vesentligste vil Petersen ha kunnet finne i Gjessings fyldige artikkel om Vest-Agder i forhistorisk tid, foruten i et lite antall mindre artikler og i de trykte tilvekstfortegnelsene til muséene i Oslo og Bergen. Vi skal heller ikke glemme at student Henry Fossum utførte et stort arbeid med å registrere fornminner på Lista i årene 1918-1920, og Petersen har hatt tilgang til hans rapport. Vi vet ellers at Petersen fikk tilsendt Øyens manuskript om geologien på Lista i august 1925.
I løpet av 1925 var Jan Petersen på Lista to ganger. Den første, korte turen foregikk tydeligvis med bil rundt på Lista i dagene 21.-25. mars. Etter hjemkomsten fikk han nemlig refundert utgifte til ”bilskyss på Lister” med kr. 41,40.
Det neste oppholdet var av lengre varighet, fra 28. juli til 10. august 1925. Denne gang var skyssutgiftene kun på 29 kroner og 10 øre, enda oppholdet varte i 11 dager. Forklaringen må være at Petersen har vært mer rundt i terrenget denne gangen.
Hjemme i Stavanger igjen skrev han til Berge den 12. august:
”Hr. Statsminister Abraham Berge.
Jeg er netop nu kommet fra Lister og er vel tilfreds med mit ophold og synes jeg har godt utbytte av det. Jeg fik også skrevet 1/3 av manuskriptet og skal se at gjøre færdig det øvrige i løpet av måneden (…).
Deres ærbødige Jan Petersen”
I samme brev ber han om å få utbetalt i det minste en del av forfatterhonoraret når manuskriptet er levert. Det må også ha skjedd senest den 23. september, for den datoen fører Berge inn i sitt regnskap at direktør Jan Petersen har fått utbetalt kr. 600 i forskudd på honorar. 16. desember samme år fikk Petersen utbetalt 400 kroner til, mens resten av forfatterhonoraret – kr. 537,50 – er bokført den 19. april 1926.
Petersens arbeid med manuskriptet til Lista har altså foregått mellom februar og september 1925. For innsatsen fikk han kr. 1537,50. Eventuelle eksemplarer av den ferdige boken måtte Petersen selv betale for, ettersom det bare var de tre forfatterne som ikke fikk honorar (M. Ore, T. Sundt og H. Sundt), som fikk hvert sitt forfattereksemplar.
Petersen sørget selv for illustrasjonene til sitt kapittel. Fra Oldsaksamlingen i Oslo kom 3 plater og 8 kopier, mens muséet i Bergen sendte tre ferdige klisjéer. Videre bad Petersen den 25. september 1925 Griegs boktrykkeri i Bergen, som hadde stått for trykkingen av Vest-Agder 1, der Gjessings store arbeid om det forhistoriske Vest-Agder var med, om å sende seks klisjéer. Alle disse illustrasjonene ble sendt direkte til Abraham Berge i Tønsberg. De samlede kostnadene var 72 kroner og 98 øre.
Antallet fotografier Petersen bestilte, passer godt med antallet fotografier av oldsaker i boken. Flertallet av motivene, som viser fornminner på Lista, må våre tatt av Petersen selv. Han skriver da også til Berge om den saken, at fotografier ”blir at faa fra Bergen og Oslo foruten litt som jeg har her.” Disse bildene må være tatt i løpet av sommerturen i 1925, som Petersen også antyder i forordet.
Jan Petersen reddet Abraham Berge ut av en aldri så liten knipe. I løpet av 8 måneder leverte han et gjennomarbeidet manus om hele Listas forhistorie, ferdig illustrert. Petersens ferdige tekst fyller 120 trykkesider, illustrasjonene inkludert, og er skrevet innimellom andre plikter og arbeidsoppgaver. Er den preget av hastverket? Og skiller den seg på noen måte fra den Helge Gjessing ville ha skrevet?
Det er ingen tvil om at Jan Petersen har latt seg fascinere av Lista. Se bare hvordan han innleder fremstillingen sin:
”Det ligger et merkelig land længst sørvest i Norge, Listeland. Dette forunderlige store flate land, over 1 mil langt, men knapt 1/2 mil bredt, som vender like ut mot selve Nordsjøen, med den tætteste bebyggelse i hele Vest-Agder, med den ene landsbylignende hussamling efter den anden spredt over det hele like fra ytterst mot havkanten til opunder heierne, det er noget ganske enestaaende i hele Norges rike.”
”Det er sagt om Lista saa mange ganger, næsten til trivialitet, dette flate land med heierne som bakgrund, at det er Jæren i formindsket maalestok. Men Lista gir os ikke bare et forminsket billede av Jæren, det er i mange henseender et fortættet, et forsterket billede av Jæren; saa er det saaledes med det som her skal fortælles om, de gamle fortidsminderne, minderne om den ældste bebyggelse. Lista kan ikke bare sidestilles med Jæren i sin almindelighet med hensyn til disse, men det maa helst sammenlignes med Klepp præstegjeld paa Jæren, det rikeste av dem alle, naar det gjælder minderne fra oldtiden.”
Det er jammen litt av en attest å få fra direktøren for Stavanger museum!
Petersens tekst er helt tradisjonelt bygd opp. Det er en rent kronologisk fremstilling; den begynner med de eldste sporene etter mennesker på Lista, og slutter når den hedenske gravskikken ebber ut, mot slutten av vikingtiden. Metodikken er den samme som for eksempel A. W. Brøgger hadde benyttet i sitt bidrag til bygdeboken for Tjølling (i Larvik, Vestfold) få år tidligere, eller som den Haakon Shetelig benyttet i sin Primitive tider i Norge, som utkom året før Lista. Det er tradisjonell, kulturhistorisk arkeologi; man gir en oversikt over funnene fra hver epoke, gård for gård, trekker frem noen spesielle funn og setter dem inn i en kulturhistorisk sammenheng.
Selv om innledningsavsnittene til Petersen slår an de høystemte tonene, så er fortsettelsen stort sett meget nøktern. Her skiller han seg i noen grad fra Gjessing i dennes bidrag til Vest-Agder 1. Sistnevnte skriver i større grad samfunnshistorie enn det Petersen gjør; han bruker kildene sine på en litt annen måte og lar dem bære mer omfattende tolkninger. I den forstand er Gjessings tekst mer moderne, peker i større grad fremover, enn fremstillingen i Lista. Kan hende var det ikke bare stor arbeidsmengde og helseproblemer som gjorde at Helge Gjessings manus aldri ble ferdig, men også det at han ville fortelle enn litt annen historie enn det Petersen valgte å gjøre?
Det er ikke lett å lese ut av Jan Petersens tekst at han bare så vidt har besøkt Lista. Deri ligger noe av fremstillingens styrke. Han skriver som om han skulle være lokalkjent, selv om kapitlet hans først og fremst er et skrivebordsarbeid – i ordets beste mening. Men Gjessing kjente faktisk Lista som sin egen bukselomme, han hadde vært innom nesten alle gårdene. I hans manuskript ville vi kanskje ha fått alle anekdotene om tapte funn, og vi ville muligens ha blitt innlemmet i den muntlige tradisjonen knyttet til mange av fornminnene, slik Gjessing sikkert hadde fått den fortalt av folk på Lista.
Bare et par ganger avslører Jan Petersen litt sviktende kunnskaper om området, som når han skriver at arkeologer ikke besøkte Lista mellom 1892 og 1915. Brøgger gravde for eksempel ut en haug på Lundefeltet i 1906. Heller ikke nevner han skolebestyrer Salvesens undersøkelser. Slike uteglemmelser skyldes antagelig hastverket.
Petersen – og Gjessing – gav med sine arbeider arkeologien en naturlig plass i lokalhistorien på Agder. Den standarden de satte og den malen de brukte har siden vært fulgt opp i andre distrikter her sør – Sigurd Grieg fulgte den når han skrev om Fjære (1938), Odmund Møllerop når han behandlet Kristiansandsdistriktet (1957) og Anders Hagen når han tok for seg Mandalsbygdene (1969).
Petersens Lista i forhistorisk tid er fremdeles etter 80 år den eneste komplette fremstillingen av hele Listas forhistorie fra en fagarkeologs hånd. Men alderen alene tilsier at den er foreldet. Alt i 1938 fikk vi en mer utførlig gjennomgang av jernalder og vikingtid i Sigurd Griegs Listas jernalder. Bronsealderen har vært tatt opp til behandling flere ganger, blant annet av Øystein Kock Johansen. Og de storskala undersøkelsene i forkant av Lundevågen-utbyggingen føyde alen til vår kunnskap om de eldste tider på Lista. Men vi venter fremdeles en oppdatert fremstilling av hele Listas forhistorie. Først når den kommer, kan vi henvise Petersens kapittel til forskningshistorien. Intet ville nok ha gledet ham mer!
Abraham Berges Lista var på flere måter kulminasjonen av en storstilt arkeologisk satsning i bygda. Interessen lokalt var meget stor; både Gjessings undersøkelser og Fossums registreringer var for en stor del betalt av Vanse sparebank ved dens direktør, Mikael Slevdal. Banken og andre lokale krefter var det også som finansierte utgivelsen av Lista. Gjessings undersøkelser, og i noen grad også Fossums topografiske registreringer, var virkelig pionerarbeid. Samvirket mellom arkeologer og lokalbefolkning var mønstergyldig. I denne perioden ble også grunnlaget for Lista museum lagt.
Nyutgivelsen av Lista skjer midt i det som igjen er en spennende tid for arkeologien i området. De siste års omfattende undersøkelser på Sande i Herad har gitt en lenge etterlengtet gnist til utforskningen også av jernalderen i Farsundsområdet. Det er i år igangsatt et stort forskningsprosjekt der de fornminnene som skjuler seg under markoverflaten i fullåkerlandskapet på Lista, skal kartlegges ved hjelp av en satellitt som svever i bane rundt jorden, 800 kilometer ute i rommet. Universitetet i Oslo har på sin side initiert et fornyet program for å studere fremveksten av jordbrukskultur og høvdingmakt på Lista i århundrene frem mot Kr.f., og vi kan vente oss flere mastergradsarbeider om dette temaet i årene som kommer.
Det var alt på det tidspunktet nokså tydelig at det var tale seg om avfallshauger med slaggutkast etter sjaktovner fra eldre jernalder. Det viste også slaggtypen. Denne høsten var det usedvanlig lav vannstand, og da dukket selve ovnen opp. Dermed har vi for første gang i Sirdal påvist direkte spor etter jernutvinning i århundrene nærmest etter Kristi fødsel.
