Der Nordvegen begynner

Halvøya Lista i Agder kan skilte med en imponerende mengde store gravhauger; på så å si ethvert nes ut i Nordsjøen troner disse monumentene mot horisonten. Gravhaugene er synlige tegn på at det var her Nordvegen – veien mot nord – begynte. Det var hit produkter, kulturimpulser og nye tanker sørfra først kom, og her ble de omformet og fordelt videre nordover vestlandskysten – både da disse haugene ble oppført i bronsealderen og mer enn tusen år seinere, i folkevandringstiden. Disse rekkene med storhauger har knapt sin like på Sørlandet. Vi må til Nord-Jæren eller Karmøy for å finne noe tilsvarende. Men så er da Lista like mye vestland som sørland, i dag som den gang. Liknende rekker med store gravhauger er også typiske for en annen region med tette og gamle forbindelser til Lista – nemlig Nord-Jylland. I alle disse tilfellene er mange, om ikke alle, gravhaugene fra bronsealderen. Slik er det også på Lista. I rundt regnet 3000 år har de store jordhaugene ligget der; stumme, men fantasieggende minner om gammel storhet, synlige for de reisende såvel til sjøs som til lands. For den innvidde forteller haugene om de høvdingsamfunnene som vokste fram av det fruktbare jordsmonnet her og enkelte andre steder på vestlandskysten i eldre bronsealder. Bronsealderens høvdinger på Lista sto i forbindelse med alle disse sentrene – og ikke minst med høvdingene i Thy. Bronsealderens gravhauger opptrer oftest én og én, og kan ligge på rekker slik som på Lista. Like karakteristisk for en seinere periode er jernalderens gravfelter. Slike har det vært mange av på det tett befolkede Lista, men få om noen kan måle seg med gravfeltet på Lunde, like ved Farsund. Synlig i dag er bare de sju store haugene som ble restaurert på høydedraget mellom Krågenesvannet og Lundevågen på 1970-tallet. De er imponerende nok, men representerer bare en liten del av hva som en gang fantes av gravminner her. Hvor mange gravhauger det egentlig er snakk om, vet ingen. Gravfeltet på Lunde så opprinnelig nokså annerledes ut, med steinsettinger og bautasteiner som ga et mye mer variert inntrykk enn dagens forsåvidt uniforme, gresskledte jordhauger. Dessuten var utstrekningen av gravfeltet vesentlig større. Selv om vi ikke kjenner det opprinnelige antallet graver, må det ha dreid seg om flere hundre: det gjør Lundefeltet til én av de aller største forhistoriske gravplassene på Sørlandet. Men det som først og fremst særmerker Lundegravene, er det rike gravgodset. Funnene dekker et langt tidsrom, fra yngre bronsealder til vikingtid, med spesielt rike funn fra folkevandringstid. Flere av dem er fullt på høyde med de mest luksuriøst utstyrte gravene i Skandinavia fra 400-tallet e.Kr. En mengde andre funn er gått tapt – «solgt til en Guldsmed i Farsund», «tatt med av Finderen til Amerika» eller bare kastet bort. Av de funnene som heldigvis ble invaretatt, er det de usedvanlig rikt utstyrte kvinnegravene som faller en i øynene. Det er flere trekk ved dette gravfeltet som gjør det temmelig enestående i norsk sammenheng, og ingen tilfeldighet at det ofte er blitt trukket paralleller til de store, samtidige gravplassene ved Limfjorden, som Donbæk ved Bangsbo og Sejlflod ved Aalborg. Likhetstrekkene er flere, både når det gjelder tidsdybde, gravskikk og omfang, og av og til opptrer parallellene helt ned på gjenstandsnivå: Én av de best utstyrte gravene på Lunde var en kvinnegrav fra rundt år 500 i et stort underjordisk gravkammer. Grava rommet en rekke gjenstander, deriblant to mindre draktspenner som så å si er identiske med funn fra Sejlflod, og ellers har sine nærmeste paralleller i England og det nordvestlige Tyskland. Flere av Lundegravene inneholdt luksusgjenstander importert fra kontinentet, blant annet drikkebegre av glass og koke- og serveringskar av bronse. Dette er i stor grad gjenstander som vi finner igjen på en del andre norske gravplasser fra denne perioden, men ikke bare: Det spesielle med Lunde er nemlig at flere av gjenstandene herfra enten ikke finnes i hjemlige graver ellers, eller at de er av en kvalitet som skiller dem fra andre norske funn. Det gjelder for eksempel et drikkehorn av glass hentet fra Rhinområdet ved Köln, en eksklusiv bøtte laget av bronse, mulig rideutstyr fra Sørøst-Europa og noen såkalte «bulevaser» av keramikk. Sistnevnte «vaser» ble framstilt flere steder rundt Nordsjøen, og det er ikke umulig at funnene fra Lunde er laget lokalt. Når arkeologen Wenke Slomann beskriver Lunde-vasene som «de teknisk mest fullkomne blant eksemplarene som er funnet i Norge», kan det enten skyldes import sørfra eller kvaliteteten på pottemakerne ved Lundevågen. Men når det gjelder andre gjenstandstyper, er det liten tvil om at Lista har spilt en særskilt rolle. Det er starten på Nordvegen, veien mot nord, vi møter også her. La meg prøve å vise hvordan kontaktene mellom ulike sentra i det germanske Europa – altså den delen av Europa som aldri ble innlemmet i Romerriket - foregikk og kom til uttrykk blant annet gjennom utveksling av luksusgjenstander: Enkelte viktige sentra på germansk område sto i direkte, diplomatisk kontakt med romerne. Som en del av diplomatiet ble det utvekslet gaver, ikke minst i form av eksklusivt drikkeutstyr, som i blant kan gjenfinnes i gravene på germansk side. Slike sentra fantes kan hende så langt borte fra Romerrikets grenser som i Danmark. Fra disse sentraene igjen har det vært opprettholdt kontakter med mindre sentra lenger nord. Også mellom disse ble det utvekslet gaver, men senteret i Danmark beholdt selv de mest eksklusive gjenstandene som de hadde fått fra romerne. Med andre ord fungerte sentra som Stevns på Sjælland og Gudme på Fyn som en slags «filtre» – de var mottakere av luksusprodukter, og sendte mange av disse, men ikke alle, videre i sine egne nettverk. Nord for Skagerrak tyder det arkeologiske materialet på at det bare fantes en liten håndfull sentra som var de primære mottakerne av luksusvarer fra kontinentet via Danmark: Brunlanes ved Larvik for Østlandets del og vårt område på Lista for Sør- og særlig Vestlandets del. Det er derfor vi ikke bare finner statusgjenstander spesielt godt representert i gravene på Lunde, men også et utvalg gjenstandstyper som kun finnes her, og ikke er blitt distribuert videre i de egne nettverkene. Lista har med andre ord hatt den samme filterfunksjonen som sentraene i Danmark.