I 1851 forfattet Svend G. Røyseland (1808-1885) fra Holum,
etter eget utsagn en «læg, graa og indfoldig Bonde», det første forslaget til
norsk kulturminnelovgivning. Samme år sendte han forslaget til Fortidsminneforeningen
– men foreningens direksjon henla det.
Det grep inn i den private eiendomsretten, mente man der. Forslaget har
imidlertid likhetspunkter med den lovningen som ble etablert langt senere.
Røyseland ville at de viktigste «Alderdomslevninger» skulle overtas av Staten.
Det skulle bevilges midler til å sikre «gamle Kjærker, Rögstuer, Stolpeboder,
Steenmonumenter, Ruiner o.d.l» ved kjøp, og dessuten til å kjøpe tilbake
oldsaker fra utenlandske museer. Han ville gjøre det straffbart å ødelegge
oldtidsminner som kjempehauger, bautasteiner, steinkors og nausttufter, og
gravhauger skulle bare kunne utgraves av sakkyndige.
'The time has come,' the Walrus said,'To talk of many things:Of shoes — and ships — and sealing-wax —Of cabbages — and kings —And why the sea is boiling hot —And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kristningen, tinget og praksisen
Jan Brendalsmo og Frans-Arne H. Stylegar: I Klassekampens spalter pågår en diskusjon om kristning og kristen praksis i middelalderen etter a...
-
Et av de største jernaldergravfeltene på Agder – ”Kjempegravene” – lå tidligere i området ved Oddernes kirke i Kristiansand. Mange forfatter...
-
13. juni 1848 var en skjellsettende dato på gården Dåreid i Spind, Farsund kommune. Denne dagen for over 150 år siden var det utskiftning på...
-
Den berømte vikingen Rane «den vidfarne» var Olav Haraldssons fosterfar og våpenbror, og den som tok med den da tolvårige Olav på hans før...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar