Var Lista det gamle navnet på Huseby kongsgård?

Het Huseby kongsgård en gang i tiden Lista? Det høres kanskje ut som et merkelig spørsmål, men det er faktisk god grunn til å stille det. Det finnes nemlig flere eldre kilder som ser ut til å bruke Lista som gårdsnavn, og i de tilfellene det lar seg gjøre å kontrollere hvilken gård som menes, peker sporene entydig mot Huseby. Tydeligst er forholdet i 1549, da Otte Stigssøn får kongebrev på Lister len, og samtidig blir pålagt å “bygge og forbedre” lensherreresidensen “Lister Gaard”, dvs. Huseby.

54 gårder i Norge, de fleste av dem i Oslofjordsområdet og i Trøndelag, bærer navnet Huseby. Bare én av disse gårdene ligger på Agder – Huseby på Lista, som er nevnt i 1308 og senere. Man regner vanligvis med at Husebygårdene er gamle kongsgårder, og at den standardiserte navnegivningen har foregått i sen vikingtid eller tidlig middelalder, helst på 1000- eller 1100-tallet. Navnet blir gjerne forklart som “gården med mange hus”, men det konkrete meningsinnholdet er vanskeligere å tolke. Den store utbredelsen peker mot at navnet er blitt brukt appellativistisk. Man tenker seg at mange av kongsgårdene med slike navn er beslaglagt fra det tidlige rikskongedømmets motstandere. Ofte – og slik er det jo på Lista også – ligger Husebygårdene i gamle sentralbygder der funn og fornminner viser at det har vært gårdsbebyggelse lenge før Husebynavnet oppstod. Disse gårdene må derfor ha hatt andre navn før de ble omdøpt og tatt i bruk som kongsgårder. I noen tilfeller kan man slutte seg til hva det opprinnelige navnet har vært. Huseby på Lista har sjelden eller aldri vært diskutert i denne navneskiftesammenhengen.

Det er særlig i Sverige at Husebygårders gamle navn har vært studert. Men navneforskeren Kåre Hoel har jobbet med problemstillingen her hjemme, og han har sannsynliggjort at Huseby i Vestby (Akershus) tidligere het Såner, Huseby i Eidsberg (Østfold) Heggen, Huseby i Onsøy (Østfold) Oðinssalr og Huseby i Tjølling (Vestfold) Skíringssalr. Tilsvarende er det rimelig at Huseby i Rygge (Østfold) tidligere het Varna. I flere av disse eksemplene har Husebygårdens opprinnelige navn gått over til å bli bygde- eller distriktsnavn for det området som ble kontrollert fra “husebyen”.

Huseby og Lunde
I flere tilfeller ser det ut til at mer eller mindre omfattende, lokale godskomplekser har blitt splittet opp, og den ene delen gitt navnet Huseby. Det er nokså typisk at det i tilknytning til “husebyer” opptrer andre navnetyper som vitner om oppdeling eller i det minste at disse navnene betegner bebyggelser som har inngått i større helheter. Huseby på Lista er en del av det som må oppfattes som et omfattende og trolig opprinnelig sammenhengende kompleks. Nabogården Lunde kan oppvise et av de mest monumentale og funnrike gravfeltene fra eldre jernalder på Sørvestlandet, med prominente praktfunn først og fremst fra 400-årene. Navnet Lunde kan i dette konkrete miljøet tyde på kultisk funksjon. En gang i tidlig middelalder synes en markert deling å ha funnet sted mellom Huseby og Lunde. Som et talende vitnesbyrd står fremdeles en grensestein med runeinnskrift i gårdsgrensen. Den kan trolig dateres til begynnelsen av 1100-årene. På dette tidspunktet har altså et større kompleks blitt splittet opp i minst to deler, hvorav én i dag bærer navnet Huseby.

Spørsmålet er om den storgården som omfattet disse yngre bebyggelsene, og som det kan være rimelig å oppfatte som et vikingtids høvdingsete, kan ha hett Lista? Opplysningen fra 1549 tyder jo for så vidt på det, men vi skulle gjerne hatt flere kilder som kunne styrke denne oppfatningen. De finnes da også, om enn ikke i hopetall. Det dreier seg om kildesteder som gir vel så god eller bedre mening dersom man antar at de dreier seg om en gård, enn et distrikt. Når det gjelder navnet Lista, gammelnorsk Listi, er det beslektet med lista, som betyr kant, strimmel, rand eller list. Som landskapsnavn betraktet, passer dette godt på Listahalvøya, og er for så vidt en parallell til Jæren, som kommer av jaðarr og har omtrent samme betydning som Lista. Men kant, strimmel, rand eller list er også en ikke helt ueffen beskrivelse av den markerte moreneryggen som både Huseby og Lunde ligger på.

Lista som gårdsnavn?
Et eksempel på at Lista ser ut til å benyttes som gårdsnavn, har vi i 1308. Det dreier seg om et brev fra pave Clemens den 5., som gir 100 dagers avlat til enhver pilgrim som besøker et av de 14 kongelige kapellene i Norge. Her kalles Lavranskirken på Huseby for Sancti Laurentii de Lista, der vi ut fra sammenhengen ville forvente et gårdsnavn, og ikke et landskapsnavn. Samme kilde bruker iallfall gårdsnavn i omtalen av kapellene på Sørbø, Avaldsnes, Herdla og Fana.

Hundre år tidligere møter vi baglerhøvdingen Nicolaus av Lista i kildene. Han var blant annet høvedsmann for en baglerflåte i 1207. Når andre stormenn skrives til et sted ellers i borgerkrigssagaene, dreier det seg i så å si alle tilfeller om en gård. Vi har eksempelvis – i samme saga, Håkons, Guttorms og Inges saga – Torgrim av Ljånes, Phillippus av Veien og Benedikt av Gomnes. Kåre Rudjord har tenkt seg at det kan være snakk om gården Listeid/Listi, men hvorfor ikke Huseby? Det er vel først og fremst der man ville forvente å finne en høvdings gård i denne perioden.

I Haraldssønnenes saga skildres et angrep på Lista i 1138. Målet for angrepet er kong Inges hirdmann, Bentein Kolbeinsson. Den senere historien gjør det overveiende sannsynlig at det er Huseby som menes, men igjen er det navnes Lista som blir benyttet. Det er etter min oppfatning rimelig å tolke kilden dithen at den oppfatter Lista som et gårdsnavn. Det heter nemlig i sagaen at kongsemnet Sigurd Slembe reiste nordover fra Ålborg med syv skip og “kom uventet til Lista om natta og la i land med skipene. Der var da Bentein Kolbeinsson, kong Inges hirdmann og en djerv og modig mann. Sigurd og hans folk gikk opp der i daglysingen og kom uventet over folkene på garden og ville sette ild på den. Bentein kom seg ut i et bur hærkledd og vel rustet med våpen, og stod innenfor døra med draget sverd og hadde skjoldet foran seg og hjelm på hodet, fullt ferdig til å verge seg. Døra var temmelig lav. Sigurd spurte hvorfor de ikke gikk inn; de svarte at ingen av dem hadde lyst til det. Mens de talte som best om dette, sprang Sigurd inn i huset forbi Bentein, som hogg etter ham, men ikke traff. Så vendte Sigurd seg mot ham, og de skiftet bare få hogg med hverandre før Sigurd drepte ham og bar hodet hans ut i handa. De tok alt det gods som var der på garden, og så gikk de ned til skipene”.

Ingenting av dette er endelige bevis for at Huseby en gang har hett Lista. Det som er sikkert, er imidlertid at Huseby som det ble nevnt innledningsvis, må ha hatt et annet navn tidligere. Og vi har altså én kilde, riktignok så vidt ung som fra 1549, som eksplisitt kaller Huseby for Lista gård. Flere eldre kilder bruker så vidt jeg kan forstå navnet Lista på en måte som gjør det sannsynlig at det er gården Huseby som menes. Noen annen navnekandidat kjenner jeg ikke til.