Anneke Jans

Det er det Herrens år 1630, og skipet De Eendracht lander i den nye hollandske kolonien på den andre siden av Atlanteren, Nieuw-Nederland. Fra 1624 til 1664 var dagens New York og den øvrige Hudson-dalen nordover til Albany kontrollert av det private Vestindiske kompaniet i Amsterdam. Bakgrunnen må søkes i den lukrative handelen med beverskinn, som oppnådde høye priser på europeiske markeder fordi man av skinnet kunne fremstille vanntette hatter. Om bord i De Eendracht, som førte med seg en gruppe nybyggere, var Roelof Jans og hans unge kone, Anneke (Lille-Anna) Jans.

Leseren skal være tilgitt dersom Anneke Jans ikke er et velkjent navn. Men kvinnen med det hollandsk-klingende navnet er i ettertid blitt den kanskje mest berømte av innbyggerne i New York i den perioden da byen fremdeles het Nieuw Amsterdam og var et lite nybyggersamfunn på Manhattan. Anneke eide en bondegård som lå bokstavelig talt Off Broadway, bare et steinkast fra Ground Zero. Dette var i 1650-årene. Noen-og-førti år tidligere ble Anneke født, da som Anna – og på Flekkerøy, av alle steder.

Roelof Jans var også nordmann, født i Marstrand, som frem til 1658 – sammen med resten av Bohuslän – tilhørte Danmark-Norge. Kort tid før avreisen hadde Roelof inngått kontrakt med Van Rensselaer, direktøren for det Vestindiske kompaniet, om å forpakte en gård i nærheten av Albany. Sammen med Anneke hadde han da i noen år bodd i nærheten av St. Thonispoort (nå De Waag), i likhet med mange andre skandinaver som søkte til verdensbyen Amsterdam. Her og i andre innvandrerstrøk i byen var det lett å finne folk som var villig til å prøve lykken i Den nye verden. Ikke så rent få av dem norske, og de kom fra steder som Vester-Risør (Mandal), Ny-Hellesund, Flekkerøy, Langesund og Slevik (i Østfold). Anneke og Roelof dro over med hele familien – de to små døtrene Sara og Trijntje, samt Annekes søster og mor. To Flekkerøy-karer var også om bord i De Eendracht. Claes Claesen og Jacob Goyversen var hyret inn for å bistå Roelof og Anneke med gårdsdriften.

Etter tre, fire år gjorde Roelof og Anneke byfolk av seg igjen. De satte kursen mot Manhattan og den nyanlagte byen Nieuw Amsterdam, som på det tidspunktet ikke hadde stort flere innbyggere enn det Kristiansand hadde da den ble etablert noen år senere. Der kjøpte de en eiendom for pengene de hadde lagt seg opp lenger oppe i Hudsondalen. Kort tid etter døde Roelof, og Anneke satt igjen med de fem barna. Det var nå hun la ut på den klassereisen som skulle legge grunnlaget for hennes senere berømmelse.

I 1638 giftet nemlig Anneke seg igjen, og brudgommen denne gang var langt fra noen sjøgutt fra Marstrand. Everardus Bogardus var leder for den reformerte kirken i kolonien, og en standsperson av rang. Gjennom ekteskapet med ham ble Anneke Jans New Yorks første prestefrue. Etter noen år gikk også Hr. Everardus bort, og Anneke fra Flekkerøy satt igjen som en holden enke med et nytt barnekull. Frem til hun selv døde i 1663 – året før engelskmennene erobret det hollandske Amerika – førte hun et rolig liv i Beverwyck (Albany) sammen med flere av barna. I kildene dukker hun opp flere ganger – dels som eiendomskjøper på Manhattan og Long Island, dels som fadder for barnebarna.

Fra året hun døde har Anneke Jans etterlatt seg et langt og fyldig testamente, der hun fordeler sitt betydelige jordiske gods til barn og barnebarn. Men historien om henne slutter ikke der – på sett og vis kan man si at den begynner. Eiendommen Anneke og Roelof hadde kjøpt på Manhattan, kom nemlig med tid og stunder, etter den engelske maktovertagelsen, i hendene på den mektige Trinity Church, som den dag i dag er én av New Yorks største grunneiere.

Etterkommerne etter Anneke Jans har i lange perioder stilt spørsmål ved denne eiendomsoverdragelsen og hevdet at den ikke er gyldig. Den første rettsavgjørelsen (i kirkens favør) forelå alt i 1760, og nye rettssaker fulgte gjennom hele det 19. århundre. Saken vakte stor oppmerksomhet, og er den som har levd lengst i New Yorks rettssystem. Først med en høyesterettsavgjørelse i 1935 – etter nesten 200 år – ble saken endelig avgjort til Trinity Churchs fordel. I kjølvannet av rettssakene vokste Anneke Jans’ berømmelse, slik at hun i dag er én av de aller mest berømte fra storbyens hollandske periode. Men fra Flekkerøy var hun altså!