Steinalder midt i byen

Det er gjort en hel del funn fra steinalderen i Moss. Særlig mange funn har vi fra Jeløy og fra områdene nord og øst for byen, til dels ved Vansjø – som Kambo, Nore, Vannem, Gashus og Dillingøy. Men det finnes også et antall funn fra selve byen, og de er de vi skal se nærmere på i denne artikkelen.

I 1874 kom det inn noen steinalderfunn fra Moss til Oldsaksamlingen i Oslo. Gjenstandene – en liten slipestein av kvartsitt og en meisel og en spydspiss av flint, alt sammen fra yngre steinalder – ble levert muséet av antikvar Nicolay Nicolaysen. Men det var ikke Nicolaysen, en av landets ledende arkeologer i siste halvdel av 1800-tallet, som hadde funnet gjenstandene. Nei, funnet var en gave til Oldsaksamlingen fra kjøpmann Nicolay L. Bunde i Moss. Og sakene var funnet på Bundes løkke i Kongens gate.

Kjøpmann Bunde gjør et funn
Nicolaysen var sekretær i Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring – eller Fortidsminneforeningen, som den ble kalt (og kalles) i det daglige. Foreningen hadde flere faste medlemmer i Moss gjennom 1870-årene: Direktør Holst, tollkasserer Horn, sakfører Bredal, enkefru Blom, sorenskriver Abildgaard, kjøpmann Gerner, kjøpmann Huistendahl, konsul Gerner og fabrikant Thorne. Men Nicolay Bunde (f. 1819), som dessuten også sendte inn funn fra Rygge og Svinndal ved samme anledning, var ikke blant dem.

Trolig er forklaringen heller at Nicolaysen var en tur i Moss i 1874. Samtidig med at han overleverte Oldsaksamlingen gaven fra Bunde, hadde han nemlig med seg et annet funn her fra byen. Det dreide seg om en skafthulløks, også den fra yngre steinalder, som var funnet på Jeløy. Også denne oldsaken var en en gave til museet – fra apoteker Logn i Moss. Apoteker og ordfører August Andreas Logn (f. 1828) var heller ikke medlem av Fortidsminneforeningen. Men han bodde i Kongens gate, som Bunde – sistnevnte i (nåværende*) nr. 34, Logn i (nåværende) nr. 27. Den allsidige apoteker Logn må også ha hatt en viss interesse for arkeologi, imidlertid. Han besørget nemlig senere samme år innsending av et jernalderfunn fra Gammelsrød i Råde.

Da sjøen fylte Vansjø
Men det er det funnet Nicolay Bunde gjorde i bakhagen sin jeg først og fremst er opptatt av i denne sammenhengen. Gjenstandene skriver seg fra tiden omkring 2000 f. Kr.

I årene rundt andre verdenskrig ble det gjort et nytt steinalderfunn i byen, bare et par hundre meter unna steder det kjøpmann Bunde hadde gjort sitt funn mange år tidligere. Det var i Fridtjof Nansens gate 6 at man støtte på en øks under grøftegraving. Øksen, som er en stridsøks av stein, ble funnet ca. 1 m nede i bakken. Den må dateres til ca. 2500 f. Kr. Funnforholdene kunne tyde på et gravfunn, men øksen er ikke hel, og den synes dessuten å være slitt og rullet.

Funnstedet ligger bortimot 24 meter over havets overflate, og stranden må den gangen ha ligget like i nærheten. I begynnelsen av yngre steinalder hadde sjøen fylt Vansjø, som ligger på 25 meter. Landhevningen hadde gjort funnstedet til tørt land siden den tid, men øksens overflate kan tyde på at den har ligget og rullet i strandkanten.

Avstanden mellom de to funnstedene er ellers ikke større enn at det er fristende å tenke seg at det er en sammenheng mellom dem. Avstanden i tid kan virke stor, men mange av datidens boplasser er store og viser seg å ha vært i bruk gjennom flere hundre år.

Bønder i byen
Men det finnes flere interessante steinalderfunn fra bygrunnen. Under første verdenskrig ble det funnet en flintøks fra yngre steinalder i hagen til Herfordts gate 5. I skråningen øst for Raet, øverst i Solveien, fant trelasthandler Onstad en annen flintøks. Ørnulf Ree (Varna skipreide, s. 38) nevner dessuten at det skal være funnet en flintøks og en steinøks på Melløs. Iallfall flintøksen bør være fra yngre steinalder.

Øksen fra Herfordts gate og den fra Solveien tilhører begge datidens jordbrukskultur. De eldste sporene etter jordbruk i Norge er gjort i Østfold. Pollenanalyser viser at det ble dyrket korn på Raet ved Sarpsborg for 6000 år siden. Ikke noe sted i landet finnes det så mange spor etter de første bøndene som hos oss. Disse funnene opptrer altså i Moss også – og nærmest midt i byen!

Sammenhengen med Raet er helt tydelig når det gjelder funnene fra yngre steinalder i byen. Det må ha ligget flere jordbruksboplasser – med noen rett kan vi kalle dem gårder – på Raryggen i Moss den gangen.

* Ørnulf Ree (Varna skipreide, s. 37) skriver Kongens gate 19. Det er feil. Bunde eide gård nr. 119 etter den gamle matrikkelen, tilsvarende dagens nr. 34.