Listerbåten som type oppstod på Listahalvøya i tiden etter
1830, gjennom at man kombinerte de lette, raske vestlandsbåtene med den tyngre,
men sjøsterke østlandsbåten. Det var drivgarnfiske etter makrell utenfor
Listakysten som satte fart i utviklingen av båttypen, som utover på 1800-tallet
ble en slager nordpå også.
Båten i Sumskij Posad er ikke helt lik de klassiske
listabåtene. Spanteavstanden er mindre, for eksempel. Men at det er en
listerbåt som har vært båtbyggerens modell, er det liten tvil om. Men hvem
bygde den, og hvordan havnet den i Russland?
Gave fra storfyrsten
Forskeren V.R. Chepelev fant til slutt svaret i det karelske
statsarkivet i Petrosavodsk. Det viser seg at den ansvarlige var storfyrste
Aleksej Aleksandrovitsj (1850-1908), som i 1870 seilte på vannveiene fra St.
Petersburg til Arkhangelsk og i den forbindelse besøkte flere pomorlandsbyer.
To år tidligere hadde storfyrsten forlist med fregatten «Aleksander Nevskij» på
den jyske vestkysten, og han foretok en rundtur i Skandinavia kort tid etter
Arkhangelsk-ferden i 1870, så han har nok hatt en viss kjennskap til nordiske
båttyper.
Sommeren 1870 lot i hvert fall storfyrst Aleksej seg
begeistre av pomorenes «arbeidsomhet, mot og talent», og ikke minst av kvinnene
som rodde de tradisjonelle karbasene når mennene var på sjøen. Men storfyrsten
mente også at de lokale båtene burde moderniseres og forbedres, og ville derfor
gi befolkningen i Sumskij Posad en båt som var karbasen overlegen, og som kunne
brukes så vel til fiske og kystseilas som til losvirksomhet. Vel hjemme i St.
Petersburg satte han Marinedepartementet i gang med å skaffe tegninger til en
nordisk båt. Ettersom listerbåten på det tidspunktet gikk sin seiersgang på
norskekysten, endte det hele med at det ble bygd en norsk listerbåt i St.
Petersburg. I 1872 ble den fullt utstyrte båten fraktet nordover med dampskip
og overlevert landsbyen.
Den rosa båten i Sumskij Posad overlevde oppgangs- og
nedgangstider, og den overlevde sovjettiden. Den står der fremdeles, men trenge
sårt til vedlikehold og restaurering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar