"Adjunkt i Christianssand"

Da statsråden spurte teologen Christian Thistedahl om han ikke ville ha mer penger for arbeidet med å oversette Det gamle testamentet til norsk på rekordtid, svarte han nei. Heller ikke ville han ha det ekstraordinære professoratet i orientalsk filologi som ble tilbudt ham, eller et fett prestekall som nylig var blitt ledig. Det var i det herrens år 1855, og en noe oppgitt statsråd brøt ut: «Men hva vil De da være, mann?». «Adjunkt i Christianssand,» svarte Thistedahl. Og det ble den hjemmekjære kristiansanderen, som alt i en alder av 22 år hadde vært på tale som professor ved Det kg. Frederiks universitet i Christiania.

I år er det 200 år siden han ble født. Christian Thistedahl var noe av et vidunderbarn. Han kom til verden her i byen i 1813, og ti år gammel begynte han som elev ved Katedralskolen. Der markerte han seg som en flittig og usedvanlig kunnskapsrik mønsterelev – «klassens evige duks» (ener), som dikteren Andreas Munch senere kalte ham.

Christian Thistedahls interesser gikk tidlig i retning av språk, teologi og kirkehistorie, og i 1830 finner vi ham som teologistudent i Christiania. Der la man også straks merke til ham. Unggutten behersket latin, gresk, arabisk, hebraisk, syrisk, arameisk, tysk og fransk. Han lærte seg litt engelsk i slutten av 30-årene, og mange år senere hyret han en privatlærer i Kristiansand for å lære mer av det språket. Men læreren gav opp etter et par undervisningstimer – det var ikke mer å lære bort.

21 år gammel tok han eksamen som teolog, og så tjente han sitt brød som manuduktør (veileder) i noen år. Da bodde han hos slektninger i Gamlebyen (som da het Oslo, mens selve byen fremdeles het Christiania), og huset fikk snart kallenavnet «Universitetet i Oslo».

Alt året etter ville Det teologiske fakultet gi ham fast ansettelse, men Thistedahl kviet seg. Det samme gjentok seg ved to senere anledninger. Den ene gangen gikk professoratet til sognepresten i Tveit, Keyser, som senere uttalte om sin langt yngre kollega at han var «ligesaa meget verdt som hele det theologiske Fakultet». I et brev til en nær venn skrev Thistedahl at han «helst ville bli på sitt Pathmos», det vil si i fødebyen.

Fra 1842 til 1848 arbeidet han som adjunkt ved Katedralskolen. Elevene fra denne tiden tenkte tilbake på ham med stor glede, og enkelte av dem ble hans venner. Det gjaldt særlig den senere professor Gisle Johnson. Da denne tok universitetseksamen med beste karakter i 1839, høstet Katedralskolen lovord i hovedstadsavisene. En anonym innsender i Morgenbladet kunne imidlertid avsløre at det ikke skyldtes skolen så meget som – C. Thistedahl.

I 1840-årene var Hans Ross en av hans yndlingselever. Som teolog fikk Thistedahl stor innflytelse også på en yngre elev, Laur. Larsen, som grunnla Luther College i Decorah, Iowa, og ble en ledende skikkelse innenfor norsk-amerikansk kirke- og skoleliv gjennom en mannsalder.

De som kjente ham, mente at Thistedahl helst ville være i fred med sine studier, og at han bevisst trakk seg tilbake fra alt oppstusset rundt ham i de lærde miljøene i Christiania.

Hele livet skrev han, men nesten ingenting ble publisert. Ettertiden husker han først og fremst som bibeloversetter, og det var hans oversettelse som var grunnlaget for den nye bibelutgaven som kom i 1891. I senere år holdt han seg helst for seg selv, «omgivet av sine Bøger og nedsunket i sine lyriske og hebraiske Studier». Noen beskriver ham som ensom. Nøysom var han iallfall. Gasjen ble brukt hos byens bokhandlere. Thistedahl gikk alltid i sort, og med en stor flosshatt. Med sitt lange hår og uformelige figur var han et karakteristisk syn på byen – enten på vei fra sitt hjem på Torvet til skolen, eller på spasertur i omegnen. Den eneste luksus han unte seg, var billige sigarer. Og snus.

Da han døde i 1876, het det om Thistedahl at det neppe noen gang hadde gått ut en elev fra noen norsk skole med hans kunnskaper. Anekdotene om ham er mange. Året før han døde, fikk han innvilget pensjon av Stortinget, og søsteren Kathrine kom med den gode nyheten. Thistedahl holdt da på med å oversette en oppbyggelig tekst fra tysk. Han satte et merke i manus, noterte det inntrufne i margen og skrev videre. 

En annen gang, det var under et studieopphold i Göttingen, kom han i diskusjon med flere lærde tyske teologer. De visste ikke hvem han var, men lot seg imponere av evnene hans. Thistedahl fortalte at han bare var en alminnelig teologisk kandidat fra Christiania. De spurte så om det fantes flere kandidater der av hans kaliber. «Det gjør det sikkert,» svarte han.