Kongens borger

De danske ringborgene fra vikingtiden er unike monumenter fra vikingtiden. Men de representerer samtidig en arkeologisk gåte. I disse dager igangsettes et stort forskningsprosjekt som forhåpentlig vil gi svar på noen av de mange spørsmålene som knytter seg til ringborgene. Sentralt i prosjektet ”Kongens Borge”, som involverer flere museumsinstitusjoner i Danmark, står ringborgenes rolle i den danske middelalderstatens fremvekst, og mer konkret borgenes betydning i en maritim strategi og eventuelle tilknytning til 900-tallskongen Harald Blåtands flåte.

I 1934 søkte motorsyklistene i Slagelse på Vest-Sjælland om tillatelse til å benytte en ringformet voll et stykke utenfor byen som treningsbane. Det var under den arkeologiske undersøkelsen som ledsaget myndighetenes behandling av søknaden at det ble oppdaget at Trelleborg, som stedet ble kalt, faktisk var en borg – og at den kunne dateres til yngre vikingtid, slutten av 900-årene. Borgen hadde en ytre diameter på noe over 150 meter, og den ringformede vollen var ca. 20 m bred.

Oppdagelsen av Trelleborg revolusjonerte vikingtidsforskningen i Sør-Skandinavia. Det var ikke bare størrelsen som forundret forskerne. Vollen var nærmest sirkelrund, og de fire inngangene lå nesten nøyaktig i de fire himmelretningene. Veiene som førte gjennom portene og inn i det indre av borgen, delte det indre borgområdet inn i fire like store kvadranter, og i hver kvadrant lå fire store bygninger i firkantform. Alt i alt var Trelleborg et klart vitnesbyrd om en organisasjonsgrad som man inntil da ikke hadde forestilt seg i Skandinavia i vikingtid. Borgen ble snart satt i forbindelse med den tidlige danske kongemakten, og det har det i grunnen aldri vært satt spørsmålstegn ved. Borgene kan kun være kongelige anlegg – ”en stataktion, et led i en større plan,” for å sitere den danske arkeologen Poul Nørlund.

I årene som fulgte, kom flere lignende anlegg for dagen. På Jylland oppdaget man først Aggersborg, den så langt klart største av borgene, med 48 bygninger innenfor vollen, og siden Fyrkat, mens Nonnebakken på Fyn ble kjent noen år senere. I nyere tid har man blitt klar over to mulige ringborger i det gamle danske landskapet Skåne også – i henholdsvis Trelleborg og Borgeby. Trelleborg ble arkeologisk undersøkt alt i 1930-årene, Fyrkat i 1950-årene.

Mange har besøkt borganleggene i Fyrkat, Aggersborg og Trelleborg, som alle er mer eller mindre tilrettelagt for publikum. Da er det viktig å ikke glemme at de vollene som man i dag ser på disse stedene, er rekonstruerte. De opprinnelige vollene var gjennom århundrer pløyd nesten helt ned, slik at de fremstod som lave forhøyninger i åkerlandskapet.

Hvor gamle er borgene? Vi er i den heldige situasjon at det for to av borgenes vedkommende foreligger gode dateringer. Tømmer fra Trelleborg (Slagelse) er årringdatert til 980/981, og tilsvarende analyser fra Fyrkat viser at anlegget her er oppført i 980 (eller muligens noe tidligere). C14-dateringer fra de andre borgene er ikke så eksakte, men kan godt stemme overens med tiden årene rundt 980. Funnene i borgene tyder ellers på at de bare har vært i bruk et fåtall år.

På det tidspunktet var Harald Gormsson eller Blåtand konge i Danmark. Så lenge man regner med at borgene er kongelige anlegg, må det være Harald som er ansvarlig. Det er den samme Harald som lot reise den berømte runesteinen i Jelling på Jylland, der det heter at han samlet hele Danmark og gjorde danene kristne. Harald regjerte fra 957/958 til 985, og kanskje skal vi se for oss at ringborgene gikk av bruk da hans tid som konge var ute.

Det er flere teorier om hvorfor borgene ble oppført og hvilken funksjon de hadde. Men det må ha å gjøre med forhold knyttet til Harald Blåtanns styre. Den danske rikssamlingen, som Harald altså tar æren for på Jellingsteinen, var en konfliktfylt prosess. Harald var heller ikke alltid like populær, og i 985 ble han styrtet i et opprør ledet av sønnen, Svein Tjugeskjegg.

En sannsynlig tolkning av borgenes funksjon er at de har tjent som faste støttepunkter rundt i riket, steder der kongen kunne plassere en fast garnison av trofaste menn. På gravplassen som hører til borgen i Fyrkat, er både barn, kvinner og menn gravlagte, så det må ha vært fast bosetning der. Plasseringen av borgene er heller ikke tilfeldig. Fra Aggersborg kunne man kontrolle Limfjorden og Nord-Jylland, for eksempel.

Våtmarkene utenfor Fyrkat ved Hobro undersøkes i disse dager i forbindelse med prosjektet ”Kongens Borge”. Georadar og andre arkeologiske registreringsmetoder tas i bruk for å påvise eventuelle spor etter verftsvirksomhet, havneanlegg etc. i tilknytning til ringborgene. Fra den runesteinen som Harald Blåtand lot reise i Jelling, vet vi at han underla seg Norge. Var det Fyrkat og de andre ringborgene som var den danske flåtens baser?

Sagakilder tyder på at det danske styret i vikingtiden var mer direkte i Oslofjordområdet enn ellers i Norge, der Harald Blåtand og andre danekonger styrte ved hjelp av jarler. Det finnes flere mulige spor etter dette direkte styret i Viken – den gamle herredsinndelingen, som bare finnes her, er ett av dem. Og dersom Oslofjordområdet var en del av det danske riket i Harald Blåtanns tid, er det ingen åpenbar grunn til at ikke de samme kontrollbehovene skulle ha gjort seg gjeldende her som ellers i Danmark. Det er også dette som er bakgrunnen for at enkelte forskere tidligere har forsøkt å lokalisere ringborger både i Oslo (Trælaberg) og i Tønsberg (Trelleborg), men her har man ikke hatt noe annet å gå ut fra enn stedsnavnene. I Rygge i Østofold har satelittfotografering avslørt en struktur som i fasong og størrelse kan ligne på de danske ringborgene, men denne er så langt ikke undersøkt arkeologisk.