Den siste kjempen

Jeg skrev nylig om hellige lunder på disse sidene. I den forbindelsen støtte jeg i flere kilder på tradisjoner knyttet til Lunden på Birkeland i Feda i Kvinesdal kommune. Det jeg ikke var klar over, var at denne lunden fremdeles eksisterer.

I bladet Grannen stod følgende gjengitt i nr. 1 for 1918:

"I Lunden paa Birkeland i Fede sokn stod det fyrr ei gamall svær eik som gardsfolket ofra til. Bl.a. maatte ho alltid faa noko naar ei ku hadde kalva. Det hev elles halde seg mykje skrymt og slikt der. Eg hugsar fraa eg gjekk amtskulen paa Feda for 30-40 aar sidan ein mann i Stronda fortalde um ein som hadde vore paa Birkeland um kvelden og kom ned etter den gamle steingota etter det var avdaga. Daa møtte han ein som kom ridande paa ein stor svart hest. Han tenkte ikkje større yver det med det same, men so kom kan til aa undrast at det ikkje høyrdest hovslag av hesten der i steinarne. O daa tok fæla han so han var bleik som ein dauding daa han kom til folk. Han fortalde daa kva han hadde vore ute for. "Ja du er ikkje den fyrste som hev møtt den karen!" sa dei med han."

Kilden for tradisjonen er Storaker og Fuglestvedts Folkesagn samlede i Lister og Mandals Amt fra 1881.

"Den gamle steingota" er den steinsatte parsellen av rideveien fra Fedefjorden og videre opp mot Kvinesheia (bildet t. v.). Fra 1650 var dette postvei og hovedferdselsåre langs Sørlandskysten. Det er denne strekningen av rideveien som kalles Lunden, og her finnes altså fremdeles en større bestand av eldre løvskog.

Det gamle treet på bildet ovenfor er etter lokal tradisjon ett av flere som man ofret til i gamle dager. Treet har blitt kraftig beskåret i flere omganger, men lever fremdeles.