Med radarblikk på Lista

Vest-Agder fylkeskommune har i samarbeid med blant andre Langeland museum i Danmark satt i gang et prøveprosjekt for registrering og utforskning av kulturminner på Lista ved hjelp av satellitt. Det har allerede vist seg at potensialet for å gjøre funn av hittil ukjente fornminner er meget stort. I utgangspunktet var det knyttet usikkerhet til om det konstante vegetasjonsdekket i beitelandskapet på Lista gjorde metoden egnet, men så langt er skepsisen gjort til skamme.

Gamle veilinjer, gravhauger som har blitt slettet forut for manns minne, forhistoriske hustufter og steinalderboplasser har fremkommet ved den første analysen av satelittopptak fra en del av Lista.

Fotografiene som blir benyttet for å finne kulturminner som skjuler seg under markoverflaten i dyrket mark på Lista, er tatt av den sivile, amerikanske IKONOS-satellitten, som kretser rundt jorden i en høyde av 800 km. Bildene dekker et område på 11x11 kilometer. I Farsund betyr det konkret at vi dekker flat-Lista fra Hanangervannet og videre vestover. IKONOS-opptaket er fra mars 2004, og er stilt til rådighet av Vest-Agder Fylkeskommune.

Satellittbildene har en oppløsning helt ned i 1 meter. Bildene er digitale, men i stedet for å legge all informasjon ovenpå hverandre – slik som med et vanlig digitalt kamera – skilles lys med ulik bølgelengde ut i forskjellige lag. Det finnes også en termisk kanal som gjør det mulig å ”se” strukturer som ligger like under markoverflaten. Selv små variasjoner i jordkjemien kan i heldige tilfeller vises på opptakene. Det innebærer at enkelte strukturer – for eksempel utpløyde gravhauger – som ikke ville bli avslørt ved en ordinær arkeologisk undersøkelse, kan ”sees”.

Et lignende prosjekt har i noen år pågått i Rygge i Østfold, til dels med meget gode resultater. De foreløpige analysene av opptaket fra Lista, som er utført av museumsdirektør Ole Grøn ved Langeland museum, viser at kvaliteten med hensyn til arkeologi er vesentlig høyere enn på opptaket fra Rygge. Det er mulig at dette skyldes bedre bevaringsforhold på Lista, noe som igjen bør ha sammenheng med pløyedybde og –intensitet.

Analysen av satelittopptaket tyder på at Nesheimvannet i forhistorisk tid hadde en åpning mot havet mellom to tidligere registrerte steinalderboplasser. Analysen viser også at den ene av disse boplassene har hatt en mye større utstrekning enn tidligere antatt. Ved Nesheimvannet er det dessuten observert det som antas å være spor etter et lite havneanlegg fra forhistorisk tid, bestående av to nausttufter og et båtopptrekk. Det er videre registrert spor etter en eldre veilinje fra Helvik og langs østsiden av Prestvannet i retning Vanse. En mindre del av denne traséen er synlig som en (tidligere registrert) hulvei.

Muligheten for å legge sammen kunnskap om beliggenheten av hustufter, gravhauger og veier gir oss forhåpninger om at vi kan rekonstruere det forhistoriske bebyggelses- og transportlandskapet på en måte som aldri tidligere har vært mulig.

Forvaltningsmessig innebærer prosjektet at kulturminneforvaltningen blir mer forutsigbar i den forstand at man får et bedre datagrunnlag. Det er også et betydelig potensiale for kostnadsbesparelser i form av sparte utgifter til arkeologiske registreringer.

I 2007 vil det bli gjort nye satelittopptak over Lista. Denne gangen vil bildene bli tatt spesielt i forbindelse med vårt prosjekt, og det betyr at vi nå også kan få med områdene øst for Hanangervannet. I spesielt lovende områder vil vi deretter vurdere å gå grundigere til verks, for eksempel gjennom bruk av flybåren skanner, som gir en oppløsning på noen titalls centimeter. I spesielt gunstige tilfeller kan det bety at ikke bare hus, men det enkelte stolpehull, vises på opptakene.

Arkivert i:

• arkeologi
• agder