”Håkon den femtes messinghester”, benevnes gjerne en nokså heterogen gruppe middelalderske vektlodd av kobberlegering. Til sammen kjennes over 80 funn. Langt de fleste er fra Norge, men vi har også enkelte funn fra Danmark, Sverige og Grønland (se nedenstående oversikt).
Betegnelsen ”messinghest” kommer av norr. messingarhestr, som i Viga-Glums saga omtales som leketøy: Ok bað Steinólfr Arngrim liá ser messingarhest. Arngrim svaraði: ek mun gefa Þer, Þvi at Þat er nú hellðr ðitt leika enn mit.
”Messinghestene” er oftest formet som hester – med eller uten sal og tømmer. Men det forekommer også andre dyrefigurer – okse, bukk og hund, kanskje også ulv og bjørn, og i et par tilfeller ryttere til hest. Og selv om det finnes to standardvarianter av hestene (henholdsvis med og uten sal), er det mange hestefigurer som ikke direkte lar seg innpasse i noen av de to gruppene.
”Freyhester”
Tolkningen av messinghestene var lenge omtvistet. Ett av de danske funnene, en variant av form som en okse med en vinget drage på ryggen, fremkom i 1600-årene en gang, i en haug ved Odense. Den ble innlemmet i den lærde Thomas Bircherods raritetskabinett. Han forfattet et skrift om funnet, der han førte argumenter til torgs for at bronsefiguren hadde vært brukt i de gamle kimbrernes overtro og avgudsdyrkelse.
Niels Henrik Sjöborg diskuterer tilsvarende funn i sine Samlingar för Nordens fornälskare i 1822. Han kommer til at det dreier seg om ”Freyhester”.
Det er først omkring 1860 at Nicolay Nicolaysen (i Norske Fornlevninger) kommer til den konklusjon at siden en oksefigur fra Ski i Akershus (C2043) er merket med en middelaldersk H, kan neppe denne eller andre lignende figurer være fra hedensk tid.
Fiskelykke
Ole Worm skriver i Museum Wormianum om to messinghester som var i hans besittelse, at noen hekser som var grepet i nærheten av Bergen, under tortur hadde tilstått at de hadde skadet fisket på stedet ved å nedsenke disse figurene i sjøen. Ved en undersøkelse ble da også figurene funnet, bragt til København og overlatt Worm av kansler Friis.
Forestillingen om at visse gjenstander kunne skade fisket dersom de ble senket på en fiskeplass, kjenner vi fra andre sammenhenger også. I Kristiansand fortelles det om en heks som ødela laksefisket i Otra for lang tid da hun kastet en øks i elven.
En annen messinghest (NM8043) ble funnet i 1681 av noen gutter som fisket utenfor Nes verk på Halle i Brunlanes (Larvik). Det ble skjenket til Kristian den 5. på hans Norgesreise fire år senere. Det ble i den forbindelse fortalt at lokalbefolkningen alle som én trodde at figuren var blitt lagt i sjøen ad avertendam piscationem – for å ødelegge fisket.
Men vi hører også om det motsatte. Én av messinghestene fra ukjent sted i Norge som nå befinner seg i Nationalmuseet i København, ble holdt av folk for å være et tryllemiddel som ble festet til fiskegarn og skulle gi heldig fangst.
Funnkonteksten gjør det i flere tilfeller rimelig å anta at vi har med lignende forestillinger å gjøre. Således er NM637 fra ”Åmotgaard” i Akershus funnet på strandbredden ved lavvann, mens et funn fra Lande ved Kongsberg (C26622) antagelig er funnet på en elvebakke utgravet av Lågen.
Muligens representerer også to ”guldkalver” som ved ulike anledninger i 1700-årene ble funnet i fosser i Akershus, lignende funn.
Magiske forestillinger
Om flere av messinghestene har vi opplysninger om at de har vært brukt til å helbrede syke husdyr. Til en messinghest fra Myre i Ringebu (C23158) er det festet to små trestykker som er bundet sammen med en hyssing. Anders Sandvig opplyser følgende om dette: ”De to trestykker har opprinnelig vært ett med et hull i midten. De brukte hesten til å kurere dyr med, især svin, og gikk fram på den måte at de stakk tommelfingeren i hullet på trestykket, stilte seg med ryggen til det syke dyr og slengte hesten bakover så den traff det syke lem på dyret, idet de gjentok tre ganger: Jeg slår deg for svek osv. Det skulde helst gjøres ved soloppgang, vendt mot solen.”
Tilsvarende heter det om en messinghest som skal ha blitt funnet i en gravhaug i Ångermanland (SHM1736), at den ble fratatt en bondekone som var utrøstelig over tapet, og tilbød sin beste ku om hun bare kunne få den ”allt ondt botande hästen” tilbake. En messinghest fra Gudbrandsdalen (C18640) ble lenge brukt som legemiddel for syke husdyr, og den er i nyere tid forsynt med en kobberring i halsen for at det enkelt skulle kunne henges om dyrehalsen. En annen messinghest fra Gudbrandsdalen (C3693) er slitt over sadelen etter at man hadde brukt å henge den med en snor om halsen på syke dyr.
Når gravhauger oppgis som funnsteder for dyrefigurene i flere tilfeller, er det neppe uten sammenheng med oppfatningen av disse gjenstandene som magiske. Fra Valle i Setesdal hører vi om en mann som får en messinghest i gave fra de underjordiske:
"Fargebakk va tussehaug'e. Eigòng tussen turka medelen, kåm Rikjismannen å tok 'an av o å sula heimigjenom. Tussen elta etti ville få sitt att'e; men Rikjismannen la at loptè å smelte hurinn' i lås. "Lopti ska stand' i rau'e logji," sa tussen. De fór ti tjuke i tòkunn'. "De må vere som du vi," sa Rikjismannen. Då slokkna ellen. Tussen let 'an hav' etti 'n kåpår'e-hest å a herrenos, å dei måtte dei alli skjiljast me, sa 'an: då sill der allstødt vere busse menna i Rikjè; skjuldes dei me dei, sill der alli vere ko foddog å gjelli. Dei låge i huso mann etter mann. Men so selde dei hesten ti 'n aussmann'e. Då fór armoi ti drage inn å garen" (etter Johannes Skar).
Funnfordeling og datering
Som påpekt av blant andre A.W. Brøgger, har messinghestene et tydelig østnorsk tyngdepunkt. Mer enn 50 skriver seg fra østnorske distrikter (inkludert Bohuslän). Over 20 av funnene er fra Akershus, og derav er halvparten fra det middelalderske Oslo. Muligens kan ytterligere 2 funn knyttes til Oslo. Jernbanestasjonene på Ås i Follo og Rygge i Østfold er nemlig representert ved hvert sitt funn, noe som kan skyldes at jord fra Loenga i Gamlebyen i slutten av 1800-årene ble kjørt til stasjonene langs Smålensbanen. Dertil kommer 2 funn fra de tilgrensende svenske landskaper, Dalsland og Västergötland.
Konsentrasjonen til Oslo er bemerkelsesverdig, ikke minst med tanke på at andre middelalderbyer, ikke er representert med funn overhode. Det gjelder også de andre viktige østnorske byene, Tønsberg og Hamar.
Når det gjelder dateringen, er det liten tvil om dyrefigurene tilhører middelalderen. Flere ting viser det – i noen tilfeller også funnkonteksten (Mariakirken i Oslo, Dominikanerklosteret i Sigtuna). Holmboes, og senere Brøggers datering av dem til Håkon den femte Magnussons regjeringstid har blitt stående. Disse forskerne mente at messinghestene var vektlodd som var justert etter en vekt på 1 mark (= 8 ører) på ca. 214 gram, og at kong Håkon hadde gjennomført en kongelig justering av vektstandarden.
Brøgger tok utgangspunkt i flere forhold:
- At figurenes vekter ser ut til å fordele seg i distinkte grupper, tilsvarende multipler av 214-gramsmarken.
- At mange av figurene har justeringsmerker.
- Funnfordelingen, med Oslo som tyngepunkt.
Problemer med Brøggers tolkning
Det er lett å peke på problemer med denne tolkningen. Ad 1:
Det er riktig nok at figurene grupperer seg i vektgrupper. Men selv i Brøggers egen sammenstilling er det klart at gruppene har karakter av sekkeposter med til dels betydelige vektdifferenser mellom laveste og høyeste vekt i én og samme gruppe. Således opptrer markloddene hans over hele spekteret fra 187,4 til 213,1 gram, mens halvmarksloddene fordeler seg fra 87,5 til 109,7 gram og kvartmarksloddene fra 39,7 til 52,9 gram. Dersom Brøggers tolkning er riktig, har kong Håkons vektstandard vært lite verdt sammenlignet for eksempel med den som fantes i vikingtid og tidlig middelalder (jfr. Ola Kyhlbergs arbeider).
Ad 2:
Til sammen 13 av dyrefigurene i vårt materiale har innstemplede merker. 4 av dem har bokstaven H. Ellers er det én eller to innstemplede ”sirkler”, av Holmboe og Brøgger tolket som bokstaven O, som dominerer, med 6 tilfeller (Holmboe antar at O’en viser til kong Olav Håkonsson, 1380-1387). Én figur er stemplet med bokstavene HE, og én med N eller S. Én er dessuten utstyrt med krone og stjerne. Det er verdt å merke seg at ingen av messinghestene, så vidt meg bekjent, er forsynt med vektangivelse, dersom da ikke de punkterte sirklene som finnes på flere av eksemplarene angir vekten. Men det er rimeligst å oppfatte dem som et rent dekorelement. Det synes heller ikke å være noen entydig sammenheng mellom vekten og typen av dyr.
Ad 3:
Håkon Magnusson var hertug fra 1280, med Oslo som regjeringsby. Konge var han fra 1299 til 1319, og det var han som flyttet administrasjonssenteret i det norske riket fra Bergen til Oslo. Skulle funnfordelingen taes helt på alvor, måtte man helst regne med at det var i sin tid som hertug at Håkon drev med vektjustering (en rettarbot for Ringerike og Hadeland fra 1297-1298 viser da også at han faktisk gjorde det). Men det er altså bare 4 av de godt over 80 dyrefigurene som er merket med bokstaven H. Det er imidlertid 6 tilfeller av O, samtlige på Østlandet. Det er vanskelig å finne kildebelegg for en like klar Østlandstilknytning for Olav som for Håkon.
En justert (!) tolkning
Det er ikke lett å komme opp med alternativer til Holmboes og Brøggers tolkning av dyrefigurenes funksjon. Trolig dreier deg seg da også om vektlodd.
Det er imidlertid vanskelig å peke på klare forbilder for vektlodd i form av dyr i datidens europeiske kontekst. Dyreformede vektlodd er riktignok kjent fra langt eldre perioder i det østlige middelhavsområdet, til inn i nyere tid har man for eksempel i Burma og i deler av Afrika brukt vektlodd utformet som dyr. I Europa synes dyreformede vektlodd å gå av bruk i tidlig middelalder.
Men det kan være grunn til å se nærmere på dateringen av vektloddene våre. Tyder ikke de betydelige variasjonene både når det gjelder utforming og vekt på at de ikke skal knyttes til én, kortvarig fase? Er det ikke rimelig å tenke seg at de har vært i bruk gjennom et langt tidsrom, helst med begynnelse i god tid forut for Håkon den femtes tid?
Det kan likevel tenkes at H’ene og de andre merkene er justeringsmerker, og at de førstnevnte skal knyttes til Håkon Magnusson. Men det er ingen ting i veien for at det kan dreie seg om en annen hersker med monogrammet H, at man har stemplet eldre lodder med Håkons merke, eller at Håkons merke har vært benyttet lenge etter 1319. Her har vi en yngre parallell fra Danmark. Eldre danske vektlodd er ofte prydet med Christian den femtes (1670-1699) monogram. Men det betyr ingenlunde at loddene kun er fra hans regjeringstid. For under Christian ble det danske mål- og vektsystemet koordinert, og langt inn i 1800-årene fortsatte man med å stemple med hans monogram.
Kjente funn av "messinghester"
(funnsted - form - innskrift - museumsnr.)
Østfold
Hvamm, Hobøl - Sadlet hest - C4615
Fløgstad, Rygge - Sadlet hest - C17225
Gipsund, Rygge - Sadlet? hest - ?
Rygge stasjon - Sadlet hest - O - C23890
Strømshaug, Råde - Sadlet hest - ?
Nord-Moen, Eidsberg - Usadlet hest-?
Akershus
Hunstad, Nes - Usadlet hest - NM 8044
”Åmot gård” - Sadlet hest - N el. S - NM 637
Svanfossen, Fenstad - ”Guldkalv” - Ab 1869, 124
Rånåsfoss, Udenes - ”Guldkalv” - Ab 1869, 124
Ås sogn - Sadlet hest - O - C322
Doltorp, Høland - Sadlet hest - C1161
Hauger, Vestby - Usadlet hest - C2009
Ski - Okse m. horn - H - C2043
Syverud, Ås - Usadlet? hest - C29231
Ås stasjon - Sadlet hest - C31631
Kråkstad prestegård - Sadlet hest - C52572
Bjørnholt, Fet - Usadlet? hest - C3751
Flogstad, Sørum - Sadlet hest - C25826
Tøyen, Aker - Okse m. horn - H - C3608
Mariakirken, Oslo - Usadlet? hest - C4546
Oslo ladegård - Usadlet? hest - C5382
Gamlebyen, Oslo - Usadlet hest - Krone, stjerne mm - C8671
Gamlebyen, Oslo - Sadlet hest - O - C16810
Clemenskirken, Oslo - Sadlet hest - C23891
Grønland, Oslo - Sadlet hest - C26004
Gamlebyen, Oslo - Sadlet hest - C28218
Oslo - Sadlet hest - Privat?
Bekkelaget, Oslo - Hest med rytter - O - C34216
Hedmark
Amundrud, Solør - Usadlet? hest - C1307
Sakslund, Stange - Sadlet hest - C2590
Ringsaker pr. gård - Usadlet hest - O - C4734
Hestnest, Stange - Sadlet hest - C17956
Oppland
Sperre, Ringebu - Sadlet, løpende hest - C3693
Berge, Vang - Hest, fra nyere tid? - C3964
Nordengen, Gran - Usadlet? hest - C4431
Røste, Lunner - Usadlet hest - C12854
Bilben, Våge - Hund? - C18460
Gudbrandsdalen - Sadlet hest - C17589
Myre, Ringebu - Sadlet hest - C23158
Alm, Sør-Fron - Sadlet hest - C23159
Gårder, Hof - Sadlet hest - C32159 - C34865
Buskerud
Hoen, Eiker - Usadlet? hest - C1728
Eiker - Okse m. horn - 2xO og krone - C1866
Lande, Sandvær - Usadlet? hest - C26622
Vestfold
Nes verk, Brunlanes - Oppsadlet hest - NM 8043
Krakken, Ramnes - Usadlet hest - C. 11648
Borge, Stokke - Sadlet hest - C11758
Hesby, Sem - Sadlet hest - C30188
Bjelland, Sem - Usadlet hest - Privat?
Telemark
Berg, Bamble - Usadlet hest - HE - C24611
Vinje - Usadlet hest - B1600
Vest-Agder
Korsvik, Kristiansand - Sadlet hest - Privat
Rogaland
Høyland, Nærbø - Bukk - B6256
Hordaland
Opedal, Hardanger - Usadlet hest - B1602
Bergenhus - Usadlet hest - B1603
Aksnes, Kvam - Usadlet? hest - B6764
Sogn og Fjordane
Li, Aurland - Bukk - B10442
Møre og Romsdal
Rindalen - Usadlet? hest - C20343
Otterøy - Okse m. drage på ryggen - B1599
Nord-Trøndelag
Huseby, Stjørdal - Usadlet? hest - H - Ab 1881, 112
”Trøndelag”
? - Okse - T29
”Christiansand stift”
? - Okse - B1605
”Norge”
? - Isbjørn? - NM uten nr.
? - Ulv? - NM uten nr.
? - Sadlet hest - NM uten nr.
Sadlet hest - NM 620
Sadlet hest - NM 5310
Sadlet? hest - C32456
Usadlet hest - ? - B1601
Sadlet hest - B1604
Grønland
Kangamint - Usadlet hest - NM 12207
Danmark
Odense - Okse m. drage på ryggen - H - ?
Veddelev - Usadlet hest - NM D 11204
Broholm - Hest med rytter - NM D 11239
Brahetrolleborg, Fyn? - Usadlet hest - SHM14265:724
Sverige
Örmjält, Naverstad, Bohusl. - Usadlet hest - SHM1270:497
Ballbo, Västerlanda, Bohusl. - Okse - SHM20593
Önsta, Sollefteå, Ångerm. - Usadlet hest - SHM1736
Halleberg, Västergötland - Usadlet hest - SHM7194:55
Öland? - Hund? - SHM2318
Sverige? - Usadlet hest - SHM uten nr.
Månstorp, Skåne - Usadlet hest - SHM2549:IV:16
Stora Rud, Örs, Dalsland - Sadlet hest - SHM19145
Dominikanklostret, Sigtuna - Sadlet hest - SHM26027:34
EnglandNær Lincoln, Lincolnshire -
UKDFD Ref. No. - 13841