Gå til hovedinnhold

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489


I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning:
Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht! Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht! Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!»
Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder:
Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen!
Med andre ord: Tavlen er satt opp til minne om Lübeckskipperen Hans Ben, som forliste med 33 mann høsten 1489, på et sted som kalles «Berksunde». Hvilket sted kan det dreie seg om?
Hanseatenes rute fra Travemunningen til Bergen gikk vanligvis øst om Fehmarn og gjennom Storebælt, og fulgte deretter den jyske østkysten nordover til Skagen. Dersom det var vestlig vind, gikk man til Marstrand; ellers krysset man Skagerrak og tok landkjenning av Lindesnes. Øst for Neset nevnes ofte Skjernesund som en havn dit hanseatiske fartøyer ofte søkte. Vestpå var det større avstand mellom de gode havnene, og de farlige forlandene Lista og Jæren måtte passeres før man kom til Karmsund, der «Bergens Led» begynte.
«Berksunde» betegner en av havnene mellom Lista og Jæren, og gjenfinnes i lett gjenkjennelige former på kart og i seilingsbeskrivelser på 1500- og 1600-tallet. Så vel hos Waghenaer (1585) som hos Blaue (1608) er «Berchsont» vist som en betydningsfull havn like vest for Hidra. Her førstnevnte, i sin Thresoor der zeevaert (1592):
Ved den hvite stranden ligger en havn som heter Serevoch. Sørøst derfra ligger Eeckesont / og er en god havn / innløpet er nord for alle skjærene. Det er best å ankre opp i den nordre enden. To mil lenger sør ligger Berchsont / der ligger en stor øy. Sundet («dat gat») åpner seg mot seg øst nordøst / langs den store øya / og man ankrer opp ved øya, og det kalles Wijnfoert. En stor mil fra Wijnfoert-øya («het Eylandt van Wijnfoert») ligger to klipper som heter Focksteene / og Wijnfoert strekker seg nord for øya og nordøstover. Derfra og til Lista («landt te Leest») er det to mil.
Det er utvilsomt at det er tale om Berefjord i Flekkefjord kommune, kjent som en god havn på en ellers værhard og åpen kyst. Dette er epitafiets «Berksunde», og det var selvsagt et kjent navn for de hanseatiske kjøpmennene, både i Lübeck og Bergen.
"Berchsont" på kart fra 1632.
Det var altså utenfor Berefjord at Hans Ben og hans mannskap sin Bergensreise fikk en tragisk slutt for godt over 500 år siden.
Noen andre spor etter forliset enn maleriet i Marienkirche, har vi ikke. Og selv om det er kjent flere hanseatiske vrak fra 1400-tallet i havner og uthavner på sørlandskysten, ligger ingen av dem - såvidt vi vet - i Berefjord.
Men kanskje har vi likevel et minne om Hans Bens forlis bevart i Berefjord? Ved innløpet til fjorden ligger Holmen, og på et berg der er en forseggjort kompassrose risset inn i berget. Ifølge lokaltradisjonen skal kompassrosen ha blitt laget av sjøfolk som forliste i nærheten. J.A. Wikander har forsøksvis datert kompassrosen på Holmen til midt på 1500-tallet. Kan det være at den er enda noen tiår eldre – og at det var overlevende fra Hans Bens skip som risset den? Noen må jo ha overlevd forliset, ettersom epitafiet i Marienkirche kunne opplyse hvor forliset fant sted.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Da Spangereid skulle bli Sørlandets første kjøpstad

I et brev fra 1549 som vi dessverre bare har bevart et ekstrakt av, heter det at lensherren i Lister len, Otte Stigssøn, har foreslått for kong Christian den 3. å anlegge en kjøpstad «paa et beleiligt Sted ved Strandsiden» i lenet. Dette er i og for seg gammelt nytt, og noen bygrunnleggelse på Agdesiden ble det jo ikke i den omgangen. Men det er likevel interessant å spørre hvor man tenkte seg å etablere den nye byen, som i så fall ville ha blitt den første og eneste på kyststrekningen mellom Skien og Stavanger? Svaret: Spangereid ved Lindesnes.
Flere forfattere har vist til brevet fra 1549 (Bugge 1925:136). Sverre Steen (1941:9) diskuterer det i forbindelse med sin diskusjon om utviklingen av maritim infrastruktur i kristiansandsområdet i denne perioden, og prosjektet blir kommentert i ulike lokale studier (Rudjord 1974:152; Eliassen 1995:57; Abrahamsen 1997:17; Skjekkeland 2000:259). De fleste har vært tilbakeholdende med å foreslå noen nærmere lokalisering av den planlagte kjøpsta…

Kvinne - kriger - viking?

Serier som «Vikings», understøttet av fantasy-sjangerens ulike uttrykksformer, har popularisert bildet av den kvinnelige vikingen, hun som deltar aktivt i væpnet kamp og svinger sverdet med like stor selvfølgelighet som sine mannlige kolleger. Det er en vesentlig del av forklaringen på at sosiale medier og nyhetstjenester i inn- og utland gikk på høygir da svenske arkeologer i september i år publiserte en fagartikkel som argumenterer for at den gravlagte i en rikt utstyrt våpengrav på Birka i Mälaren, faktisk var en kvinne.

Artikkelforfatterne har lykkes i å kjønnsbestemme skjelettet i Birkagraven, og konkluderer med at den gravlagte kvinnen ikke bare hadde vært kriger i levende live, men militær leder. Det siste utleder forfatterne av det faktum at kvinnen hadde fått med seg et brettspill over i det hinsidige, og at hun dermed var trent i strategisk tenkning.

Publiseringen var godt tilrettelagt med tanke på å skape blest – og, får vi tro, debatt. Og med drahjelp først og fremst fra twi…