For mer enn 1300 år siden bestemte Theodore, den daværende erkebiskopen av Canterbury, at den som for å fremme sitt barns velbefinnende smøg seg gjennom et hull i jorden, skulle straffes med 40 dager på vann og brød. En noe yngre kilde, også den angelsaksisk, fastsetter straffen for en kvinne som forsøker å helbrede et barn ved trolldom, eller som trekker det gjennom jorden ved en korsvei. Det siste er ” mycel hæðenscype”, heter det: Et vederstyggelig hedenskap, med andre ord.
Spol frem til det herrens år 1595 – og vi finner Oslobispen Jens Nilssøn, som i sin reisedagbok fra Telemark skriver om gården Kallåk i Vinje, at ”strax synden for denne gaard vaar der udj en kaarss vey en graff vdj jorden som de bruger til at smøge folck igiennom naar de haffue liggit lenge siuge.”
Smøyging
Nå er det fort gjort å tenke at det som omkring år 1000 hadde blitt oppfattet som en ramhedensk skikk, hadde overlevd i flere hundre år i et marginalområde som Øvre Telemark – tilsynelatende uforandret, jfr. de…
Spol frem til det herrens år 1595 – og vi finner Oslobispen Jens Nilssøn, som i sin reisedagbok fra Telemark skriver om gården Kallåk i Vinje, at ”strax synden for denne gaard vaar der udj en kaarss vey en graff vdj jorden som de bruger til at smøge folck igiennom naar de haffue liggit lenge siuge.”
Smøyging
Nå er det fort gjort å tenke at det som omkring år 1000 hadde blitt oppfattet som en ramhedensk skikk, hadde overlevd i flere hundre år i et marginalområde som Øvre Telemark – tilsynelatende uforandret, jfr. de…